Det er i bevegelse at vi forbinder oss

Når vi går, forbinder vi oss i medvind

Vi forbinder oss til oss selv, til livet, og til hverandre

Vi mennesker er skapt for å bevege oss, være i bevegelse, gå.

Når vi går i stillhet, uten å være tilgjengelig via telefon, kan vi tone oss til ikke bare oss selv, men også det omkring oss. Fuglekvitteret og vinden kan treffe oss, svinge oss inn i livets dans, slik at vi ikke bare kjenner at livet strømmer inn i oss, men vi kjenner oss som en del av livet. Vi forbinder oss til oss selv og det utenfor oss selv når vi bare er, og når vi går, er det som om det er enklere å komme dit, som å være i medvind, ikke stagnert, begrenset, eller satt.

Vi kan gå alene for å forbinde oss til oss selv og til livet,

og

Vi kan gå sammen med en nær og kjær, for å forbinde oss til relasjonen, se og merke den, gjenopprette nærheten som kanskje har gått tapt etter tid borte fra hverandre, enten fordi vi er på hver vår jobb, eller fordi vi har havnet i ikke-forbindelse. For å forbinde oss, må vi aktivt rette oss mot hverandre, sette våre egne behov og vår egen agenda til side, for noe større, for den andre, for relasjonen, og forbindelsen.

La oss gå mer, både alene og sammen.