Vi trenger nye bud for det moderne parforholdet

I dag ønsker vi alt i en partner: en fortrolig, en elsker, en som kan utfordre oss, samtidig støtte oss, være der, samtidig være mystisk og interessant, uten feil, eller i det minste med feil som kan fikses, i tillegg ønsker vi at det skal være lett, helst klaffe med en gang, og støter vi på en mulig utfordring, sviper vi videre.

Vi har noen biologiske premisser som vi ikke forholder oss til i dette løpet av dating og seriemonogami med stadig dårligere odds. Vi trenger hverandre. Vi er avhengige av hverandre. De fleste av oss forholder oss ikke til dette, vi leker selvstendige, får til en hel del og det meste selv, men bak masken er vi alene, og bak masken, kan vi ikke bli sett. Vi er heller ikke designet for individualisme, eller et patriarkalsk samfunn, vi er designet for å samarbeide, for å tenke større enn oss selv, og for å sette andres behov over våre egne.

Kjærlighet er et primærbehov, og det er næringen vi trenger for å virkelig blomstre, arbeide, og skape et fellesskap som vi kan leve innenfor. I dag er fellesskapet ofte fraværende, landsbyen erstattet med byer, vi er alle herre over egen medgang og motgang, i kamp mot naboen, våre barn, partnere, foreldre, og fremmede folk som står i veien.

Vi må tenke nytt, og være våre egne pionerer, i prosjektet å både sørge for relasjoner med kjærlighet, samt forholde oss til rammene for det moderne liv, for vi kan ikke gå bakover i tid, eller flykte til de urørte stedene på planeten.

Den kjærligheten som er vesentlig, er den som finnes uten betingelser.

Det gjelder kjærlighet i parforhold, men også i båndet mellom mennesker som har knyttet seg til hverandre, slik som barn-foreldre og venner.

Når jeg får være uten å passe på at båndet vårt fortsetter å eksistere, uten å gjøre noe, gjøre meg fortjent til noe, eller passe på at jeg ikke tråkker eller sier noe feil, da kan jeg slappe av, kjenne at det er plass til meg her, at jeg hører til, at jeg kan vise meg, bli sett, og møtt, når jeg trenger det. I båndets premiss ligger det en gjensidighet her, når vi er i et slikt bånd, er vi voktet av den ubetingede kjærligheten, og intet gjør oss sterkere, eller mer rustet til å takle livets utfordringer.

Hva er disse budene som vi må sette opp for å stake vår nye kurs?