"Grunnen til at jeg gjør opptak akkurat nå, er helt av nødvendighet, for jeg har så høy puls, jeg er svett i nakken, og har akkurat tatt 10 push-ups, for jeg har sprengt mine egne grenser. Veldig lenge, kanskje hele livet, har jeg holdt meg selv nede, og nå er jeg rett og slett blitt for sliten av det, til å fortsette med det. Jeg må gjøre noe nytt, og det jeg prøver nå, er ikke stoppe meg selv, unnskylde meg selv, forklare meg selv, spørre andre om lov; Nå er det bare å satse på at jeg har meg selv, og at jeg kjenner det som er rett for meg, og at det jeg fornemmer, faktisk er det jeg trenger, for å vite, med kroppen min, og sjelen min, og hele meg, at det er det her jeg skal."

“I´m back! Altså, dagen etter dagen. Jeg vet ikke om noen jeg, som har lagt ut to episoder på sin nye podcast to dager på rad! Det er akkurat som om, hvis man har mye krutt, at man fordeler det ut til tider man ikke har så mye krutt, så det kanskje kommer en i uka og en sitter med et par i arkivet, men jeg synes ikke det er så spennende. Det er også veldig kjedelig å vente, på de tingene jeg setter høyt av underholdning i hverdagen, så kunne jeg godt tenke meg at de plutselig slapp en dagen etter, eller at det kom når en minst ventet det, så hadde en sluppet å sjekke hvilken dag det er, eller å vente. Egentlig passer det absolutt ikke å spille inn podcast akkurat nå, det er mulig at dere hører peisen i bakgrunnen nå, det tenker jeg bare er hyggelig, barna er lagt, og jeg har laget meg en kopp te, fordi jeg driver jo å bryter mønstre, jeg har vært en kaffedrikker som drikker litervis med kaffe uten noen grenser, men det er ikke sikkert det er det beste for min kropp, selv om jeg ikke føler meg påvirket av koffein. Så hva skjer med meg, om jeg drikker te på kvelden, det blir faktisk første slurk nå.”

Jeg skal lage tidenes korteste episode (merk: det ble 59 min…), og det er fordi jeg bestemte meg for å ikke spille inn, jeg kunne laget en bra episode i går, og jeg kunne laget en bra episode i dag, men jeg velger meg selv, fordi jeg er sliten, og jeg blir sliten av å lage podcast selv om det er gøy. Jeg må komme tilbake med alt gullet jeg har samlet opp, men jeg ville si Hei! Jeg er her, jeg kulissene, jeg lever, såvidt, nå er jeg på vei opp igjen, dette har vært en prøvelse av en dag, jeg har ikke opplevd en dag som denne før i livet, nå blir jeg presset på en måte jeg aldri har blitt tidligere, og det er interessant, fordi jeg har hatt noen dager hvor jeg har følt meg så trygg, så fri, så lykkelig, så på rett vei, så mye tro og håp, til meg selv og min vei, og så, senest i går, så husker jeg at jeg tenkte, at uansett hvordan ting faller i livet, så vet jeg at det vil gå bra. Jeg har meg selv, og det er så deilig. Og så! er det akkurat som om universet bare tenker at da er du klar for neste store prøvelse, og SMACK, slår meg ned med en kjempebølge, så skal jeg ta denne da, og jeg er på god vei, men jeg er litt overrasket, for det er som om jeg glemmer livets prøvelser og livets lidelse, og sorg og smerte, når jeg har det bra, akkurat som når jeg er frisk, så glemmer jeg, hvor vondt det er å være syk. Det er fint å alltid være så tilstede i øyeblikket, men jeg blir tatt 100% på sengen, hver gang en bølge slår ned, når jeg minst venter det, som var i dag.

Sesong 2 er på trappene, og vil publiseres på løpende bånd fra juli 2025