Verdier i Urheim

I Cassiora lever vi med utgangspunkt i tre kjerneverdier. De preger samtalene våre, tempoet, fellesskapet – og alt vi skaper.

  • Sårbarhet er ikke svakhet. Det er broen mellom oss. Når vi tør å vise frem det som er sant, uferdig eller ømt, oppstår ekte kontakt. I Urheim ønsker vi å ære sårbarheten – både i oss selv og i hverandre. Den viser vei til nærhet, tillit og menneskelighet.

  • Vi søker det som er ekte, ufiltrert og nært – ikke polert og overfladisk. I Urheim handler det om å komme nær livet slik det faktisk kjennes, ikke slik det fremstilles.

  • Vi tror på verdien av røtter i en verden som ofte river oss løs. Røtter i oss selv, i slektsleddene, i jorda vi går på, og i de levde erfaringene våre. Når vi er forankret, kan vi også vokse.

Verdiene i praksis

Våre tre kjerneverdier (sårbarhet; røtter; livsnærhet) rommer mye:

Verdier kan kjennes, sanses, og gjenkjennes:

slik som skjønnhet, som for oss er det som vekker undring, stillhet, glede. En mosedekket stein, en setning som treffer, en barnestemme i morgensol. Vi tror på kraften i det skjønne.

eller det ekte – Vi vil det ekte – i samtaler, i materialer, i hverdagen. Ærlig, sanselig, ujålete. En kopp te som varmes på vedovn. En håndskrevet lapp. En samtale uten fasade.

Vi bygger strukturer rundt verdiene:

Rytmer – Livet i takt med naturens skiftninger, kroppens signaler og barnas tempo. Vi tror på rytme fremfor rutine, og på sykluser fremfor system.

Natur – Naturen lærer oss alt vi trenger å vite om vekst, hvile og helhet. I Urheim lar vi årstidene, været og landskapet være medlevende – både i livsførsel, samtaler og rytme.

Modning – Alt levende modnes i sitt eget tempo. Vi hedrer den langsomme prosessen, der visdom og innsikt får vokse frem innenfra – i motsetning til raske svar eller ferdige løsninger.

Hvordan vi etterlever verdiene i fellesskap:

Gjennom fellesskap – Å dele liv, bord, erfaringer og ansvar, for vi trenger hverandre. Ikke som funksjoner, men som mennesker. I Urheim skaper vi rom for ekte fellesskap – der vi blir sett, hørt og holdt av hverandre. Ingen står alene.

Gjennom tilhørighet – Å høre til begynner i kroppen. Å føle seg hjemme – i oss selv, i våre relasjoner, i vår rytme, og i stedet vi lever. Vi skaper slike rom, selv om vi lever i en løsrevet samtid.

Barn –  Som en del av rytmen, ikke et prosjekt. Tilstede i livet, ikke skjermet fra det, for barn er ikke bare fremtiden. De er nåtiden. I Urheim er ikke barn forstyrrende elementer, men viktige deltagere – med sin egen rytme, visdom og verdi. Vi ønsker å leve og lære sammen.

Mot – Motet til å være menneske. Til å stå for det som er sant, selv når det utfordrer det som anses som normalt. Mot til å velge ro i en rask verden, eller fellesskap i en tid preget av isolasjon.