Setter ikke grenser: for det som har skjedd når vi har gjort det, er at vi har blitt forlatt.

Ex på hvordan det kan høres ut og se ut:

Jeg kan ikke være meg selv, jeg kan ikke stå opp for meg selv, jeg kan ikke be om noe

Jeg trenger å holde mennesker tett på meg, jeg trenger å se dem, eller snakke med dem, for når jeg ikke har passet på, så har de forsvunnet

Vi har skapt strategier, som gir 100% mening gitt de relasjonene og situasjonene de ble skapt for, men prisen er: vi måtte miste oss selv, for å beholde tilknytningen til de andre; at vi ikke i oss selv har noen verdi / er verdt å elske / er nok / kan bli nok, for det krever: Jeg holder meg selv trygg; jeg står opp for meg selv (= trygg tilknytning, en mal lært i relasjoner, for å være trygg i oss selv ergo i relasjoner, det er det samme…!)

Rigide grenser, fordi jeg må beskytte meg selv, så ikke andre prøver å forandre eller kontrollere meg. Sort-hvitt. Regler og forventninger.

Starter med ikke grenser, eller for få grenser: people-pleasing, approval-seek, men blir så overveldet, utslitt, går i panikk, svinger til. denandre ekstremen, og setter en for hard grense, som å avlyse en avtale, storme ut av en situasjon, slå opp, fordi de ikke setter grenser underveis, eller kommuniserer hva de følte på, trengte, fordi de er redde for å skuffe andre. Overlevelsessystemet tar over, når vi ikke selv fungerer på en bærekraftig måte, der vi ivaretar oss selv i forhold til andre underveis.