La oss snakke om Menn OG Kvinner, ikke eller, ikke som noe delt, der er menn og der er kvinner, men som et vi, ikke uten forskjeller, for kjønnene er ikke like, og trenger ikke å være det for å fungere sammen, snarere er det som behøves, disse naturgitte forskjellene.

I hvilken del av mitt hjerte lever jeg fra et sted av frykt og ikke et sted av tillit?

Midt i alt som er skadelig og destruktivt i verden, kan vi blomstre, om vi holder sammen, og holder oss til det som er større enn oss selv, og til sannheten.

Vi har tapt evnen til å ha siviliserte samtaler med hverandre når vi er uenige. Det som imidlertid er viktigst, er ikke at vi undertrykker alle følelser og prater i en jevn monoton dur, men at det vi kjemper for i samtalen, er (gjen)forening med den andre.

Sjekk: Er dine nettverk ekkokamre? De digitale plattformer så vel som dine relasjoner. Hvor mange av dem du følger på sosiale medier har du en ekte relasjon til og kommuniserer du med i virkeligheten? Hva skjer hvis du sletter alle du ikke har dette til? Hva står du igjen med da? Er det et ekkokammer? Eller har du variasjon i dine rekker, som gjør at du stiller sterkere når det kommer til å forbinde ddeg til deg selv, andre, og den virkelige virkeligheten, der noe er objektivt sant, og det, finner du aldri i et ekkokammer, der det subjektive får herje ukorrigert, og der dem utenfor er dehumanisert. Når du har sjekket, kan du begynne å se utover og knytte deg til mennesker med ulike perspektiver. Hvorfor? Fordi virkeligheten aldri er subjektiv, og hvis vi vil leve sant, og i forbindelse, må vi forholde oss til virkeligheten.

Vi er i en usynlig kamp som splitter oss: politisk, teologisk, mellom kjønn, mellom foreldre og barn, og mellom deler av oss selv, slik at vi går rundt og lever i isolasjon, ensomhet, og kamp, mot oss selv, mot hverandre, og alt, er usynlig og dermed ugripelig for oss. I stedet for håpløshet, kan ideene om Positur og Perspektiv hjelpe oss fra denne delte tilværelsen, mot gjenforening, med oss selv, hverandre, og verden.

Fra kunnskap til visdom og karakter

Når vi går, forbinder vi oss i medvind.

Vi forbinder oss til oss selv, til livet, og til hverandre