Alt i verden er refleksjoner av oss selv; og når vi innser det, blir verden en lekeplass, et spill, vi kan utleve med våre nære venner, en jakt for å finne oss selv, det er det vakreste i livet å heve vår bevissthet, og få tilgang på alt det som finnes i vår historie, i antikken, i mytene, i legendene, i historiene, det fyller mer og mer i vårt minne, og blir vår fremtid, historiene vi har hørt, er der fremme, er der allerede, som et speil av alt, og det gode ved å være i et mentalt metrix, er at det eneste du trenger å endre, er din persepsjon, bli klar over, bli bevisst (aware), for det er bevisstheten (awareness) som endrer verden. Fremover, vil vi kunne velge mellom mer dualitet, mer antagonisme, eller vi kan velge et nytt paradigme, å transcendere, ved å forelske oss i oss selv og i verden, akkurat slik det allerede er. Slik kan vi gå fra helvete på jord til himmel på jord, og falle til ro med, at livet og denne verden, ikke er noe vi skal flykte fra eller gjennom, for å komme til den andre siden. Sann kjærlighet, autentisitet, det mytiske målet, er å forelske oss i oss selv, i andre, i hverandre, en del av en helhet, som kan se seg selv gjennom vårt unike blikk, som vi kan utvikle gjennom relfleksjonen vi ser i andre, som speiler oss selv, og se innover, og stille oss selv spørsmålet: hvorfor valgte jeg akkurat dette. Livet blir en fryd, autentisk, kjærlighet.