KROPP-SINN-SJEL
REFLEKSJONER
REFLEKSJONER
Alt i verden er refleksjoner av oss selv; og når vi innser det, blir verden en lekeplass, et spill, vi kan utleve med våre nære venner, en jakt for å finne oss selv, det er det vakreste i livet å heve vår bevissthet, og få tilgang på alt det som finnes i vår historie, i antikken, i mytene, i legendene, i historiene, det fyller mer og mer i vårt minne, og blir vår fremtid, historiene vi har hørt, er der fremme, er der allerede, som et speil av alt, og det gode ved å være i et mentalt metrix, er at det eneste du trenger å endre, er din persepsjon, bli klar over, bli bevisst (aware), for det er bevisstheten (awareness) som endrer verden. Fremover, vil vi kunne velge mellom mer dualitet, mer antagonisme, eller vi kan velge et nytt paradigme, å transcendere, ved å forelske oss i oss selv og i verden, akkurat slik det allerede er. Slik kan vi gå fra helvete på jord til himmel på jord, og falle til ro med, at livet og denne verden, ikke er noe vi skal flykte fra eller gjennom, for å komme til den andre siden. Sann kjærlighet, autentisitet, det mytiske målet, er å forelske oss i oss selv, i andre, i hverandre, en del av en helhet, som kan se seg selv gjennom vårt unike blikk, som vi kan utvikle gjennom relfleksjonen vi ser i andre, som speiler oss selv, og se innover, og stille oss selv spørsmålet: hvorfor valgte jeg akkurat dette. Livet blir en fryd, autentisk, kjærlighet.
Et liv i forbindelse
I dag er manges liv preget av drama, konflikt, stress og sykdom, og vi ser en verden som reflekterer det samme i en større skala. Om vi vil endre verden, er det oss selv vi allerede har, og hva vi selv reflekterer utad, er det vi ser omkring oss.
Vi er fulle av blinde flekker, og det meste av det som styrer oss, våre tanker, våre følelser, og det vi rent faktisk setter i sving i våre egne liv, er ofte utilgjengelig for oss. Vi kan drives ubevisst, tankeløst, fra frykt, eller oppfatninger av mangel, eller vi kan være i ett med og drives av et uttømmelig kilde til kjærlighet, forbindelse, kreativitet. Kilden til det fruktbare er der allerede, i oss, men vi har i vår del av verden og i vår tid ikke lært å få tak på det, og vi har ikke lært å ta valg, og skape, fra dette stedet i oss, i alt.
Vi lever i en verden preget av antagonisme: livet sees som en kamp; mennesker konkurrerer mot hverandre; naturen må kontrolleres sårbarhet er tegn på svakhet; identitet bygges i motsetning til andre (jeg er ikke som deg, som min mor, eller som det); ego og selvhevdelse står i sentrum. Når vi ser oss selv og verden gjennom et antagonistisk syn, har vi separert oss fra alt og alle, vi er strandet på vår egen akse, løsrevet eksistensen, fullt og helt alene, og herre over eget liv, mot alt og alle. Selv om dette er normalt, er det ikke bra, vi blir syke av det, vi blir urolige, vi blir isolerte, ensomme, fulle av angst, vi blir deprimerte, og vi tar valg og lever basert på frykt.
Takk gud så finnes det et alternativ, og dette er ikke nytt, men vi har mistet forbindelsen til hverandre, til naturen, til verden, og dermed også, til oss selv. Alternativet er forbindelse, er det vi på engelsk kaller community, det å ikke se oss selv som separat fra alle andre, og som separat fra eksistensen: Livet sees som et samspill; mennesker er medskapere; naturen hører vi til i; sårbarhet er inngangen til forbindelse; identitet bygges i forhold til andre; fellesskap og samhørighet står i sentrum.
Vi skaper et komplett ulikt liv og en komplett ulik verden når vi tar valg fra og skaper fra et antagonistisk vs et community utgangspunkt.